Eidsvold Værks Skiklub

Historikk

Historikk

Eidsvold Værks Skiklubs historie

Av Øystein Bieltvedt Skeie - Ole Bakkehusg - Tommy Løkken

Stiftelsen

Eidsvold Værks Skiklub ble stiftet den 23. januar 1881 på gården Braaten på Eidsvoll Verk.

Det var eieren og brukeren Ole Gulbrandsen Braaten som inviterte noen naboer og venner til stiftelsmøte. Det er ikke bevart noen protokoll fra stiftelsesmøtet, men på menyen sto lutefisk med øl og dram, en meny som er blitt videreført på klubbens årsmøte og senere på generalforsamlingen i Eldres Avdeling.

Den 6. februar 1882 ble skiklubbens lover vedtatt og underskrevet av P. Stranne, Hag. Hansen, O. G. Braaten, L. Lundgaard, H. Larsen og O. Andersen. Skiklubbens formål slås fast i § 1: "Eidsvold Værks Skiklub har satt sig til formaal at virke for skisportens fremme, så vel blant eldre som yngre i den udstreknng som foreningens bestyrelse finder passende for virkekredsen."

Den første tiden (1882 - ca. 1900)

En viktig oppgave for skiklubben var å arrangere skirenn. I skiklubbens lover ble bestyrelsen pålagt "hvert aar naar sne og veirforhold ere gunstige, at foranstalte et premieskirend mindt for to gutteclasser og midlerne tillader det, et for voxne."

Det første skirennet ble arrangert 13. januar 1883 i Matsbakken, en bakke ved gården Matses sør for Mago A. Dette var "ett premieskirend for 2 classer voxne og 2 classer gutter vor 19 premier er utdelt." Resultatlisten fra rennet er ikke bevart.

Det andre skirennet ble arrangert 9. mars 1884. Fra dette rennet er resultatlisten bevart. Det ble konkurrert i 3 klasser: voksne, gutter 12-15 år og gutter under 12 år. Klassen for voksne ble vunnet av Carl Piro med resultatet 7 meter og 29 sekunder. Dette var altså et sprintlangrenn med innlagt hopp hvor både anvent tid og hopplengde var tellende. For gutteklassene var det kun hopp.

Skirennet den 18. januar 1885 ble skildret på følgende måte i Verdens Gang (nr. 14, 3. februar 1885):

"Der skrives til oss: Søndag den 18de Januar afholdt Eidsvold Værks Skiklub et Premieskirend i Madsbakken ved Eidsvold Værk.

Dagen var begunstiget med heldigt Veir, baade for Skiøbere og Tilskuere og det var ogsaa morsomt at se hvor mange der var fremmødt av begge Dele. For Tilskuerne var der sørget for Pladse, hvor de havde en odmærket Oversigt over de forskjellige Løb, og det lod til at største Parten morede sig udmærket. Det var ogsaa morsomt at se; Smaaguttene den ene efter den anden gaa rundt som en Snebold, og andre der med megen Færdighet klarede Hoppene.

Ligeledes blandt de voksne var der flere flinke Skiløbere, og der var forbausende, hvor godt flere klarede det 2 Meter Høje Hop; men det var også nogle her, som gjorde alvorligt rundt, men var i en Fart atter paa Benene og fortsatte i det ca. 3000 Meter lange Løb, med 5 Bakker imodt og 5 Bakker med, alle temmelig stejle, og som tilbakelagdes i meget kort Tid, og det er virkelig en Glæde at se den Fremgang Skisporten heromkring har haft i de siste Aar.

Efter Premieuddelingen samledes om Aftenen Klubbens Medlemmer tio en belivet Seksa hos O. G. Braaten, der velvilligen havde overladt sit Hus til disposition, og da her var Anledning til at faa sig en Svingom, var Damer indbudt, og det var morsomt at se hvor baade gamle og unge morede sig til langt ud paa Natten, da alle skiltes i den gemytligste Stemning."

I rennet i 1885 var det satt opp en ekstrapremie til yngste deltaker. Den gikk til den da 8 år gamle Paul Braaten. Han skulle senere gjøre seg bemerket som en av verdens beste skiløpere rundt år 1900.

Været var en utfordring også på 1880-tallet. Rennet i 1886 ble utsatt i en uke pga. kulde mens rennet i 1887 ble avlyst pga. vær og føreforhold. Klubben fortsatte å arrangere ett årlig skirenn. Fra 1888 ble det arrangert både hopprenn og langrenn. Langrennet var i starten om lag 3 km, fra 1891 var det om lag 5 km, mens det fra 1893 var om lag 14 km.

Fra 1892 ble skirennet flyttet fra Matsbakken til Magobakken. Magobakken ligger nord for Andelva like ved Mago A og hopplengdene i denne bakken kunne være 16 til 18 meter. I 1897 ble Lysakerbakken tatt i bruk. Her kunne hopperne hoppe over 20 meter.

Paul Braaten

Paul Braaten ble født i 23. mars 1876 og var sønn av Ole Gulbrandsen Braaten, initiativtakeren til Eidsvold Værks Skiklub. Han markerte seg tidlig som en fremragende skiløper. Han deltok i Eidsvold Værks Skiklubs skirenn for første gang i 1885, 8 år gammel. I 1886 ble han nummer 2 i klassen for gutter under 12 år. Rennet i 1887 ble avlyst, men i 1888 vant han hopprennet - før han var blitt 12 år. I årene som fulgte vant han alltid skiklubbens hopprenn. På begynnelsen av 1890-tallet gjorde han seg også bemerket utenfor distriktet med seire både i Nydalen og på Hamar.

I 1893 dro han til Amerika og kom først tilbake til Norge i 1896, 20 år gammel. I de årene han var i Amerika skal han ikke ha hatt ski på beina.

I 1897 fikk han sitt nasjonale gjennombrudd med seier i B klassen i Holmenkollrennet i kombinert. Det ble på den tiden kun konkurrert i kombinert. Holmenkollrennet i 1898 ble avlyst pga. snømangel, men i 1899 vant han Holmenkollrennet. For denne prestasjonen fikk han både Holmenkollmedaljen og kongepokalen. Det er noe uklart hvilke resultater han oppnådde i kombinert i 1900, 1901 og 1902. Dette skyldes at man på den tiden kun kunne vinne kongepokalen en gang. Kongepokalen kunne derfor bli tildelt nummer to i konkurransen dersom vinneren allereder hadde vunnet en kongepokal. I enkelte kilder er derfor Paul Braaten oppført som vinner av 1. premie i kombinert i disse årene, mens andre kilder setter Paul Braaten på 2. plass bak kongepokalvinnerne Aksel Refstad, Olaf Tandberg og Olav Bjaaland. I alle disse årene vant han langrennsdelen i kombinertrennet. Han vant Holmenkollrennet i langrenn i både 1900 og 1901 (begge årene 30 km) og ble nr. 2 på 50 km i 1902. Paul Braaten la opp etter sesongen 1902.

Paul Braaten ble i 1910 utnevt til Eidsvold Værks Skiklubs første æresmedlem og han var skiklubbens leder fra 1912 til 1914. Paul Braaten døde 20. januar 1963.

Skiidretten i utvikling (ca. 1900 - ca. 1930)

Etter at Paul Braaten la opp etter 1902-sesongen hadde klubben ingen løpere som hevdet seg nasjonalt. Det var imidlertid flere skiløpere som hevdet seg godt i lokale renn som Amund Tyskerud, Ole Tærud, Robert Karlsen, Sigurd Jøndal, Karsten Lyshaug og Kristian Granhaug.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det stiftet flere andre idrettslag i Eidsvoll som Eidsvold Idrætsforening (EIF) i 1903, Eidsvold Turnforening i 1910 og Bøn Fotballklubb i 1914. En sammenslutning med andre idrettslag ble dermed en naturlig problemstilling. I 1908 kom det et forslag fra EIF om sammenslåing av de to idrettslagene. På en ekstraordinær generalforsamling 14. april 1908 ble forslaget om sammensluttning forkastet med sju mot seks stemmer. Styret i skiklubben vant fram med sitt syn om at ved å være en ren skiklubb, så kunne Eidsvold Værks Skiklub gjøre mer for skisporten enn som en skigruppe i et fleridrettslag.

Lysakerbakken ble flittig brukt til både trening og konkurranser. Det første amtsskirennet ble arrangert i Lysakerbakken i 1913. I dette skirennet fikk Arne Johannesen en ekstrapremie for lengste stående hopp etter å ha hoppet 27,5 meter. Dette er den første kjente hopplengden i Lysakerbakken. For å tilfredsstille de økende kravene til hoppbakker ble den første større utbedringene av Lysakerbakken foretatt i 1917 - til en kostnad av 219 kroner. "Fartsstillas" fikk bakken i 1923. Samtidig ble det foretatt en del planeringsarbeid.

Etter at Lysakerbakken ble tatt i bruk ble Magobakken først og fremst brukt til skirenn for gutter, "gubber" og damer. Disse rennene var fram til 1927 vinterens store begivenhet på Eidsvoll Verk med et stort publikum og musikk ved Eidsvold Værks Musikkorps. I 1915 deltok f.eks. 121 gutter, 12 "gubber" og 31 damer i rennet.

I 1915 kom skisporten på Romerike inn i mer organiserte former gjennom stiftelsen av Romerike Skikrets. En viktig oppgave for skikretsen var å utdanne skidommere. Det første dommerkurset på Romerike ble goldt i Lysakerbakken i 1924.

Utberdringen av Lysakerbakken i 1923 var foranledningen til den såkalte "bakkestriden" på 1930-tallet. Til utbedringen i 1923 hadde skiklubben fått et bidrag fra Akershus Distriktslag for Idrett på 300 kroner. Andre idrettslag på Romerike reiste i 1930 på denne bakgrunn i krav om at de hadde samme disposisjonsrett til Lysakerbakken som Eidsvold Værks Skiklub. Dette resulterte i en lengre prosess som til slutt endte med at Norges Idrettsforbund konkluderte med at Eidsvold Værks Skiklub "har den fulle disposisjonsrett over bakken selv om den ikke betaler tilbake de omstridte kr. 300,- den hadde fått i bidrag." Skiklubben valgte likevel å gi Norges Skiforbund en gave på kr. 300 ifm. Norges deltagelse i Oberhof.

På 1920-tallet ble det stadig færre aktive skiløpere i Eidsvold Værks Skiklub. En grunn til dette var at mange kombinerte skiløping på vinteren med fotball eller friidrett om sommeren. Eidsvold IF hadde alle disse idrettene på sitt program. Det var derfor natutlig for mange skiløpere å melde seg inn i Eidsvold IF siden de da kunne nøye seg med medlemsskap i ett idrettslag. Aktiviteten i skiklubben ble derfor gradvis redusert, og i 1928 var det bare to aktive skiløpere igjen.

En forening til skiidrettens fremme (ca. 1930-1954)

Fra slutten av 1920-tallet hadde Eidsvold Værks Skiklub ikke igjen aktive skiløpere. Skiklubben var blitt en forening til skiidrettens fremme med to oppgaver: Å holde Lysakerbakken i stand samt arrangere to hopprenn hver vinter.

Skiklubben feiret 50-årsjubileum i 1931 med jubileumsmiddag 24. januar med 100 gjester og jubileumsrenn i Lysakerbakken 22. februar. I jubileumsrennet var det 265 deltakere og om lag 1000 tilskuere. Det var publikumsrekord for bakken. I jubileumsåret ble også Lysakerbakken på nytt utbedret etter planer av ingeniør Odd Grundt. Bakken kunne da tåle hopp på inntil 40 meter.

I 1937 kom spørsmålet om samarbeid med Eidsvold IF opp igjen. Årsmøtet i 1938 konkluderte med at det ikke var aktuelt for skiklubben å endre navn eller å gå inn i et annet idrettslag. Årsmøtet hadde imidlertid ingenting imot at skiklubben igjen skulle få aktive utøvere. Styret utarbeidet i 1939 et forslag om en junioravdeling, men planene ble ikke satt ut i live før andre verdenskrig brøt ut.

I 1940 gikk norsk idrett til "idrettsstreik" i protest mot den tyske invasjonen og nazistenes maktovertakelse. Forbund, kretser og lag stanset alt organisert idrettsliv og alle offentlige konkurranser ble stanset. Våren 1941 bestemte "Departementet for arbeidstjeneste og idrett" at idrettslag som ikke lenger drev aktiv idrett kulle tvangsoppløses, og eiendeler og kassabeholdningen skulle overføres til kommunen eller andre aktive idrettslag. Skiklubben ble derfor tvangsoppløst av "Norges idrettsfører" våren 1942 og eiendeler og kassabeholdningen ble konfiskert.

Like etter frigjøringen møttes tilfeldigvis fire fra skiklubbens gamle styre på Eidsvoll Verk bru. De ble enige om å fungere som et interimstyre og gjennoppta skiklubbens arbeid. Prioriterte oppgaver var å få tilbake konfiskerte eiendeler, å få satt Lysakerbakken i stand og å få arrangert et skirenn så tidlig som mulig vinteren 1945/46. Det første skirennet ble arrangert i Lysakerbakken 3. februar 1946. Dette var et kretsrenn for gutter med 69 deltakere.

Eidsvold Værks Skiklub fortsatte i samme spor som fra årene før krigen. Hovedoppgavene var å arrangere minst ett skirenn hvert år samt å holde Lysakerbakken i stand. I 1950 ble det igjen utført større utbedringer i Lysakerbakken. Bakkeprofilen ble nivelert og utbedret og det ble montert flomlys. Til dette arbeidet fikk skiklubben 1000 kroner i tippemidler.

I 1949 søkte en del langrennsløpere fra VITO (en sammensluttning av Eidsvold IF og Bøn Fotballklubb) om å bli tatt opp som medlemmer i Eidsvold Værks Skiklub. Styret ville imidlertid ikke ta opp disse som medlemmer uten at det skjedde i forståelse med VITO. Etter at saken var drøftet i VITO ble søknadene trukket.

[Fortsettelse følger]

Bygging av en ny Lysakerbakke

Litteratur:

Flyen, Simen (2002): Eidsvoll bygds historie 1914-1940, Eidsvoll kommune (Eidsvoll bibliotek)

Flyen, Simen (2005): Eidsvoll bygds historie 1940-1964, Eidsvoll kommune (Eidsvoll bibliotek)

Granly, John (2006): De som satte sporene. Eidsvold Værks Skiklub gjennom 125 år. 23. januar 1881 - 23. januar 1886. Eidsvoll (Eidsvoll bibliotek)

Klaseie, Jørgen, Arne Gustavsen og Kjell Harberg (1981): Eidsvold værks skiklub 100 år. Jubileumsskrift. 1881-1981. Eidsvoll (Eidsvoll bibliotek)

Monsen, Otto (1961): Hos Skimesteren Paul Braaten i Eidsvoll, Årbok for Romerike Historielag IV, side 89-94.

Nordheim, Otto (1971): Eidsvold værks skiklub. 1881 - 23. januar - 1971. En 90-årsberetning. Eidsvoll (Eidsvoll bibliotek)

Eidsvold Værks Skiklub
Skistuavegen 30
2074 Eidsvoll

post@evs1881.no
 

©2017 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift